Lødingen presentert fra luften, i cinematisk saktefilm og med piano filmmusikk.
Ofoten
Nordlys bak Fagernestoppen
I flere år har jeg hatt en idé og plan om å fange nordlyset bak Fagernestoppen, over Ofotfjorden. Sist natt gikk det iallfall sånn passe i boks.
Som fotograf er det morsomt å noen gang slå til med motiver som ikke allerede i beste fall er dusinvare. Denne ideen har jeg ikke sett utført før. Kanskje naturlig nok da det er mye som skal klaffe, og det er et strabasiøst oppdrag.
Jeg har gjort flere forsøk, der jeg i timevis har kavet meg oppover fjellet på kombinasjoner av skøyteis, snø opp til lårene, kulde og blåst, med svetten silende og med hivende og dampende pust. I stummende mørke. Bare for å oppleve at himmelen har skyet til når jeg til sist når toppen, eller at nordlyset ganske enkelt ikke dukker opp.
Alt dette gjorde seg gjeldende også i går. Fagernesfjellet var for det meste skaresnø. Stedvis så bratt og glatt at plankene måtte bæres siden skoene ga marginalt bedre grep enn fellene.
Da jeg startet var himmelen nydelig, men på vei oppover så det til å skye helt til. Da jeg nådde toppen var det klart himmel igjen, for så sakte og sikkert tettes av dis. Ikke var det mye nordlys heller. Etter et par timer med kun noen små skimt av grønt bak Linken, fikk jeg nok av å vente og å fryse. Det blir fort kaldt og ubehagelig når man er i ro på en fjelltopp med minusgrader og vind, selv om jeg var dekket av prima dun.
Medio april er egentlig litt seint for nordlys-jakt. Så langt nord som i Ofoten har vi knapt mørke igjen å denne tiden av året. Det er et par timer med litt mørke rundt midnatt. Igjennom hele natten kunne jeg fra fjelltoppen se gløden som sola farget himmelen med.
Etter mange timer ga jeg opp og pakket sammen. Nok en bomtur.
På vei ned, der jeg mer akte på baken enn kjørte på brett ned fjellsiden, eksploderte det plutselig med grønt lys gjemt bak disen på himmelen. Da var det bare å flekke opp kameraet igjen i et forsøk på å få noe ut av de to minuttene da det pågikk. Det gikk så vidt, men i hastverket bommet jeg på fokus.
På tur ned fjellet, midt på natten, begynte det å lysne igjen. Mens jeg strevde meg nedover ble jeg ble skjenket et nesten urealistisk vakkert syn av lysene fra Narvikbyen, Hålogalandsbrua og en nå stigende sol.
Selv om forholdene og fotoresultat langt ifra innfridde, er det det beste resultatet jeg har oppnådd for dette motivet så langt. Så selv om denne varianten kan krysses av, er det fortsatt rom for nye forsøk.
Video fra turen:
Mitt første nordlysbilde
Jeg har vært innom mange foto-sjangere i løpet av de ti årene jeg har fotografert som yrke. Men å begi meg inn på nordlysfotografering har sittet langt inne av flere grunner.
Én ting er at nordlysbilder nærmest har blitt dusinvare. Nordlyset er vakkert og har tiltrukket seg et mangfold av verdens beste fotografer som spyr ut et vell av så spektakulære nordlysbilder at det vil være vanskelig å komme i nærheten av de har laget.
En annen ting er at nordlysfoto bør ha ganske spesifikt og kostbart kamerautstyr. Spesielt når man fotograferer for videresalg, som jeg gjør. To andre aspekter er at jeg ikke liker dødtid og at jeg ikke liker å fryse. Begge disse faktorene gjør seg svært gjeldende i jakten på nordlys. Man kan vente i timevis (og dagevis) i 20 kalde minusgrader (og i stummende mørke) – ofte uten at innsatsen resulterer i bilder, siden frøken Aurora ofte ikke dukker opp som avtalt.
Men høsten 2018 oppgraderte jeg til de grader utstyrsparken og investerte også i et objektiv spesielt med henblikk på nordlys, så da var det bare å sette i gang.
I løpet av vinteren ble det flere bomturer. Enten dukket ikke det grønne lyset opp, eller så var det tilslørt av skyer.
Også dagen før dette bildet sto jeg og ventet forgjeves ved Hålogalandsbrua. Men jeg tenkte jeg skulle gjøre et nytt forsøk siden det var varslet gode forhold. Jeg kjørte de fem minuttene til brua, satte opp utstyret og som på bestilling presenterte naturen umiddelbart et ti-minutters lysshow på himmelen over brua.
Etter ti minutter med trykking på kameraet i ti minusgrader var fingrene så stivfrosne at det var trøblete å pakke ned utstyret.
Men det var verdt det.
Selv om jeg er litt avmålt forhold til resultatet – det er tross alt bare et nordlys-bilde – har bildet blant annet fått overveldende engasjement i Facebook-gruppen Narvik her og nå,.
Bildet kan lisensieres hos Mediarkivet.