I flere år har jeg hatt en idé og plan om å fange nordlyset bak Fagernestoppen, over Ofotfjorden. Sist natt gikk det iallfall sånn passe i boks.
Som fotograf er det morsomt å noen gang slå til med motiver som ikke allerede i beste fall er dusinvare. Denne ideen har jeg ikke sett utført før. Kanskje naturlig nok da det er mye som skal klaffe, og det er et strabasiøst oppdrag.
Jeg har gjort flere forsøk, der jeg i timevis har kavet meg oppover fjellet på kombinasjoner av skøyteis, snø opp til lårene, kulde og blåst, med svetten silende og med hivende og dampende pust. I stummende mørke. Bare for å oppleve at himmelen har skyet til når jeg til sist når toppen, eller at nordlyset ganske enkelt ikke dukker opp.
Alt dette gjorde seg gjeldende også i går. Fagernesfjellet var for det meste skaresnø. Stedvis så bratt og glatt at plankene måtte bæres siden skoene ga marginalt bedre grep enn fellene.
Da jeg startet var himmelen nydelig, men på vei oppover så det til å skye helt til. Da jeg nådde toppen var det klart himmel igjen, for så sakte og sikkert tettes av dis. Ikke var det mye nordlys heller. Etter et par timer med kun noen små skimt av grønt bak Linken, fikk jeg nok av å vente og å fryse. Det blir fort kaldt og ubehagelig når man er i ro på en fjelltopp med minusgrader og vind, selv om jeg var dekket av prima dun.
Medio april er egentlig litt seint for nordlys-jakt. Så langt nord som i Ofoten har vi knapt mørke igjen å denne tiden av året. Det er et par timer med litt mørke rundt midnatt. Igjennom hele natten kunne jeg fra fjelltoppen se gløden som sola farget himmelen med.
Etter mange timer ga jeg opp og pakket sammen. Nok en bomtur.
På vei ned, der jeg mer akte på baken enn kjørte på brett ned fjellsiden, eksploderte det plutselig med grønt lys gjemt bak disen på himmelen. Da var det bare å flekke opp kameraet igjen i et forsøk på å få noe ut av de to minuttene da det pågikk. Det gikk så vidt, men i hastverket bommet jeg på fokus.
På tur ned fjellet, midt på natten, begynte det å lysne igjen. Mens jeg strevde meg nedover ble jeg ble skjenket et nesten urealistisk vakkert syn av lysene fra Narvikbyen, Hålogalandsbrua og en nå stigende sol.
Selv om forholdene og fotoresultat langt ifra innfridde, er det det beste resultatet jeg har oppnådd for dette motivet så langt. Så selv om denne varianten kan krysses av, er det fortsatt rom for nye forsøk.
Video fra turen: