Det tradisjonelle datamaskin-tastaturet har et begrenset antall tegn lett tilgjengelig. For noen spesial-tegn må man ty til koder eller finger-akrobatikk, deriblant for copyright-symbolet.
Copyright-merket består av en bokstav «C» omkranset av en sirkel. Symbolet er ikke angitt som et eget, synlig tegn på tastaturer.
På pc-er (Windows) kan man bruke tastatur-snarveien Ctrl+Alt+C for å få frem copyright-tegnet. Alternativt kan man bruke Alt-kode 0169 (hold nede Alt-tasten mens du taster 0169).
På Apples Macintosh-datamaskiner er det tastatur-snarveien option+1 som må til (på norsk tastatur).
På smarttelefoner (iPhone og Android) er copyright-tegnet tilgjengelig i tastaturenes egne symbol-menyer.
Man kan også bare gjøre et internettsøk på ordet copyright, for deretter å markere og klippe og lime symbolet som vil dukke opp.
For enkelhetens skyld kan man omgå slike krumspring ved å markere copyright i kortform med å ganske enkelt sette en liten bokstav «c» i parentes, for eksempel (c) Ola Nordmann. Dette er såpass gjengs at det forstås.
Merk dog at copyright-merket ikke har noen juridisk relevans, og slik sett er bruken av symbolet poengløs, da opphavsretten automatisk oppstår idet verket blir skapt.
I dag fikk jeg – og alle fotografer – svært gode nyheter fra min juridiske representasjon, i form av fullt medhold fra lagmannsretten.
I siste utgave av åndsverksloven dukket det i § 85 opp tekst om tvungent verneting: «Sivilt søksmål om inngrep i en annens rett eller andre overtredelser av denne loven må reises ved Oslo tingrett.».
Bakgrunnen for dette, som jeg selv har erfart flere ganger, er at forliksråd og tingretter rundt om i landet dessverre ofte ikke har kompetansen til å behandle saker om opphavsrett.
Oslo tingrett prøvde av en eller annen grunn å utfordre denne loven og henviste sakene til forliksråd, men det kom de ingen vei med.
I den nylige dommen viser Borgarting lagmannsrett til at lovens ordlyd, forarbeider og hensynet til å samle immaterialrettssakene ved én domstol med spesialkompetanse, taler for en slik løsning.
I tillegg ble jeg tilkjent saksomkostninger.
Dette er godt nytt både for meg og alle fotografer som søker rettmessig oppgjør for sitt arbeid. Det betyr at alle saker om opphavsrett kan fremmes direkte for Oslo tingrett, uten å først måtte gå bomtur innom lokale forliksråd og tingretter (slik gangen normalt er i øvrige tvistesaker).
Takk til min juridiske representasjon som gjorde en utmerket jobb med denne prinsipielt viktige saken.
Lik som mange andre fotografer opplever jeg tidvis at bildene mine blir ulovlig publisert. Bemerkelsesverdig ofte stiller overtrederne seg uforstående til at de har gjort noe galt.
Fotografier og grafisk arbeid er i praksis som verdipapirer å regne. Salg av brukslisens for arbeidene utgjør slike yrkesutøveres inntektsgrunnlag. Når folk eller organisasjoner forsyner seg uten å betale for seg blir opphavspersonen frarøvet lønnen som skal betale for mat og bopel.
Men det er ikke bare alvorlig for den som blir utsatt for krenkelse av åndsverksloven. Konsekvensene kan også bli alvorlige for de som begår overtrampet.
Det er ulovlig å bruke bilder uten tillatelse, og gjør man ikke opp for seg kan det ende i domfellelse for lovbrudd.
Når jeg oppdager overtredelser vil jeg som oftest sende faktura med krav om oppreisning i henhold til åndsverksloven. Dermed får overtrederen en uventet økonomisk belastning på mange tusenlapper. Hvis lovbryteren ikke betaler, går saken videre til namsmannen (som tar pant i verdier, trekker av lønn e.l.) eller til rettsbehandling dersom overtrederen bestrider kravet. Da mangedobler kravet seg seg (for å dekke rettskostnader).
Overtrederen blir uansett type rettergang ikke bare sittende tilbake med en formidabel regning, men også en dom for å ha begått lovbrudd. Det tar seg ikke godt ut om bedrifter for eksempel skal levere anbud til det offentlige. Og for personer kan merknader på rullebladet bety at for eksempel USA-turen blir spolert.
Noen ganger, som for noen tilfeller av ulovlig publisering på Instagram eller YouTube, vet jeg ikke hvem overtrederne er. Da sender jeg en klage til nettstedet med krav om at verket må fjernes. Disse kravene har både Facebook, Instagram og YouTube etterfulgt i samtlige av de nå flere hundre klagene som jeg har sendt inn.
Men det ender ikke alltid kun med fjerning av innholdet. De sosiale mediene tar slike overtredelser svært seriøst all den tid det ikke bare gjelder brudd på deres regler, men også lovbrudd som de kan bli ansvarliggjort for. Så det hender at de rett og slett stenger brukerkontoen. Jeg har fått tilbakemelding om at noen fortvilte overtredere har fått stengt sin konto i flere måneder.
I disse tider er det mennesker («influencere» og «wannabes») som helt eller delvis har gjort levebrød av sine Instagram- eller YouTube-kontoer. Så konsekvensen av å «uskyldig bruke et bilde» kan bli å miste inntektsgrunnlaget i månedsvis.
Bildebruk uten avtale med opphavspersonen er altså lovbrudd som kan få svært alvorlige konsekvenser for overtrederen. Og det gjelder både for privatpersoner og organisasjoner.
Med andre ord: Betal for andres bilder du publiserer, eller lag noe selv.
