I året 2010 utførte mediegrafiker Robin Lund den originale fotokrediteringstesten. Testen ble gjengitt og fulgt opp i flere medier. Den gang var det kun fem av de største, nasjonale publikasjonene som fikk bestått, mens Budstikka, ITavisen og spesielt bransjemagasinet Kampanje sto til stryk. Nå, fem år etter, revitaliseres testen og er oppdatert med blogg og buzz.
Karakterskala
God praksis
I utgangspunktet skal alle bilder og illustrasjoner ha krediteringstekst.
Man bør ha eksplisitt tillatelse til å bruke foto eller illustrasjon. Er man usikker, klarer med opphavspersonen.
Fortrinnsvis bør selve fotografen krediteres. Dette er en rettighet iht. Åndsverksloven. Dernest også evt. formidlingspartner (bildebyrå).
Bilder der fotograf ikke ønsker kreditering bør merkes «Foto: Med tillatelse fra fotograf».
Videreformidles bilder/illustrasjoner fra andre publikasjoner eller nettsteder, bør krediteringen merkes «med tillatelse» i tillegg til normal kreditering.
Forbilledlig
Forbilledlig (8-10 poeng) Grønn sone viser publikasjoner som er bevisst sin rolle som en seriøs formidler.
Ufokusert
Ufokusert (5-7 poeng) Grå sone viser publikasjoner som i mer eller mindre grad bør se på rutinene sine for fotokreditering.
Bomskudd
Bomskudd (0-4 poeng) Rød sone viser publikasjoner som bør vurdere sin eksistens som formidler. Forbedringspotensialet er enormt.
Hvorfor kreditere?
En seriøs publikasjon bør ha god rutine for å oppgi kilde for både tekst og bilde, om dette er ansatt fotograf, frilansfotograf, bildebyrå, produsent, skjermbilde, plateselskap, privat bilde eller annet.
• Leser bør kunne finne kilde til alt publisert materiale
• Kreditering viser respekt for opphavsrett og Åndsverksloven
• Kreditering kan ha markedføringsverdi for fotografen
• Kreditering gir sporbarhet, og synliggjør rett til å publisere et bilde
• Manglende kreditering kan være et tegn på at bildet er publisert uten rettigheter til publisering og/eller uten å ha betalt vederlag
Test-prosedyre
50 saker blir gjennomgått på hvert nettsted, og det noteres om og hvordan bildene er kreditert. For at testen skal være mest mulig oppdatert, prioriteres forsidesaker. I den grad det er mulig blir syndikerte saker utelatt. Det gis fra null til seks poeng for antall krediterte saker. Det gis ett til to ekstra poeng om både bildebyrå og (fortrinnsvis) fotograf krediteres der det er relevant. Det gir også ett til to ekstra poeng om publikasjonen gjennomfører kreditering på forsiden. Altså er det totalt mulig å oppnå ti poeng.
Utdatert
I 2010 utførte mediegrafiker Robin Lund den originale fotokrediteringstesten på vegne av IMGS.no bildebyrå. Den gamle IMGS-nettsiden er nå nedlagt, men den originale testen kan fortsatt leses på nettstedadressen robinlund.no/fotokrediteringstesten-2010.
Oppdatert
Listen vil bli kontinuerlig oppdatert med nye publikasjoner.
Bildebyråene
Følgende er en oversikt over hva de mest relevante bildebyråene forutsetter av fotokreditering.
All Over Press
(Aller) Forutsetter kreditering av både fotograf og byrå. Kan kreve tilleggshonorar for manglende kreditering (100 prosent).
ANB foto
(Amedia) ANB fotos nettsted viser ikke til noen generelle retningslinjer, men oppgir som regel både fotograf og byrå for hvert enkelt bilde.
Colourbox
Kun kreditering av byrå, fotografens navn blir ikke oppgitt.
Dreamstime
Forutsetter kreditering av både fotograf og byrå i forbindelse med redaksjonell bildebruk.
Scandinavian Stockphoto
Scandinavian Stockphoto krever ikke kreditering, men det settes pris på om det gjøres.
NTB Scanpix
(Schibsted) Forutsetter kreditering av både fotograf og byrå. Kan kreve tilleggshonorar for manglende kreditering (100 prosent).
Shutterstock
Shutterstock forutsetter kreditering av både fotograf og byrå i forbindelse med redaksjonell bildebruk, og for utvidet lisens. Ellers ikke.
YAY bildebyrå
YAY krever ingen kreditering for royaltyfrie bilder. Krever kreditering både av fotograf og byrå for redaksjonell og utvidet royaltyfri lisens.