Fargene du ser på din dataskjerm vil med all sannsynlighet ha nyanseforskjeller i andre sammenhenger.

Som grafisk designer og fotograf etterstreber Robin Lund .no en profesjonell arbeidsflyt med hensyn til farger. Dette ved å bruke fargeprofiler og kalibrert utstyr, også kalt fargestyring.

Det er dog en rekke faktorer som avgjør farger, som er utenfor undertegnes kontroll, slik at det alltid må forventes nyanseforskjeller mellom forskjellige medier og til og med samme medie.

Eksempelvis:

Din skjerm viser garantert farger annerledes enn min skjerm. Visningen avgjøres av fargeprofiler, om nettleseren støtter fargeprofiler, om skjermen er kalibrert, hvor lyssterk skjermen er, hvilken fargetemperatur skjermen er stilt inn med, hvor sterkt lyset i omgivelsene er og hvilken fargetemperatur lyset i omgivelsene er.

I tillegg kommer alle de andre faktorene.

Her er en liten liste, med kort beskrivelse, over noen faktorer som medfører fargeforskjeller:

Fargeprofiler
Det finnes en drøss med forskjellige fargeprofiler tilpasset forskjellige formål. Disse profilene ligger ofte som instruksjoner i en fil, for eksempel pdf-er eller bildefiler, og skal hjelpe til for å gi lik farge på tvers av medier. Men ikke alle dataprogrammer støtter fargeprofiler, så fargene i en fil kan vises forskjellig selv på din egen datamaskin alt etter hvilket program filen åpnes i. En fil med fargeprofil beregnet på profesjonell arbeidsflyt (Adobe RGB) kan se riktig ille ut i programvare som ikke kan lese slike profiler, typisk nettlesere osv.

Skjermer
Skjermer bruker røde, grønne og blå punkter (RGB-farger) for å simulere millioner av farger. På trykk (CMYK-farger) er det bare mulig å oppnå tusener av farger. I tillegg er skjermer bakgrunnsbelyst og kan derfor vise langt høyere lys- og fargeintensitet enn hva som er mulig å oppnå for trykksaker.

Papir
Det finnes tusenvis forskjellige papirtyper. Farger kan få drastisk forskjellig karakteristikk alt etter papirtype, og enda flere variabler med forskjellige trykkmetoder. Legg spesielt merke til at hvitt papir sjelden er 100 prosent ensartet hvitt. Forskjellig papir har forskjellig grad av hvithet, noe som gir utslag på trykkfargene. Papirfiberstrukturen vil også påvirke fargene.

Blekkskriver
Blekkskrivere bruker «vått» blekk som absorberes inn i papiret. Altså vil grovt papir, som vanlig kopipapir, gi blasse farger (og våte ark om det er mye farge). Blekkskrivere passer best til fotoutskrifter på dyrt fotopapir. Det er forskjellig fra skriver til skriver hvordan fargene blandes. Billigere skrivere har som oftest dårligere fargegjengivelse og dårligere fargestyring enn dyrere skrivere.

Laserskriver/digitaltrykk
Laserskriveren bruker «tørr» farge som varmeforsegles til papiret. Gode laserprintere vil gjerne være bedre egnet som prøveutskrifter før trykk enn blekkskrivere. Billigere skrivere har som oftest dårligere fargegjengivelse og mindre presis fargestyring enn dyrere skrivere.
Nå trykkerier leverer «digitaltrykk» er det gjerne snakk om trykking med industrielle laserskrivere. Denne trykkmetoden er egnet for små opplag.

Offset
Offset er «klassisk trykking», og det rimeligste alternativet ved store opplag. Offset kalles også firefargertrykk siden de fleste farger oppnås med fargene cyan, magenta, gult og svart (CMYK), eventuelt i tillegg til spesialfarger (spot-farger). Trykkeriet har som oftest fargeprofiler både for offset-maskinene og for hver papirtype, slik at man kan oppnå større fargekontinuitet enn med annet utstyr.

Styrke på lyset i omgivelsene
Intensiteten (styrken) på lyset i omgivelsene vil ha innvirkning på hvordan du opplever farger. Denne faktoren gir innvirkning uansett om det er skjerm eller trykksak du ser på. Mens dunkel belysning i omgivelsene vil få trykksaker til å virke mørkere, vil skjermvisning fremstå som mer intens dess dunklere belysningen er.

Fargetemperatur i lyset fra omgivelsene
Hvordan du opplever farger vil være forskjellig om det er dagslys (hvitt lys) fra vinduer som lyser opp i rommet du sitter i, eller om det er lyspærer (gult lys) som gir lys i rommet. Lysrør (som gjerne har et hint mot grønt lys) gir enda en variant. LED-lyskilder kan variere i alle retninger. Merk at fargene i omgivelse også vil farge lyset. En blåmalt vegg vil reflektere blå-nyansene, mens furu hytte-interiør vil reflektere treverkets gulfarge.

Denne faktoren gir innvirkning uansett om det er skjerm eller trykksak du ser på.

Folie
Folier, som gjerne blir brukt av skiltmakerier, har et begrenset antall farger å velge i. Som regel velges så nært som mulig, enten basert på visuell sammenligning eller med konverteringstabeller. Firefargetrykk er en mulighet også for noen folie-typer og mye annet skiltmateriell, men fargene vil være ganske blasse.

Start/stopp og maskineri
Fargene i en trykksak vil ofte variere fra de som trykkes først til de som kommer sist. Jeg pleide å jobbe med et magasin med cirka 15 000 i opplag, og opplevde store fargeforskjeller. Trykkeriet kunne fortelle at store, utenlandske magasiner brukte de første ti til tjue tusen eksemplarene til fargejustering, for deretter å starte den faktiske trykkeprosessen. Annet maskineri vil også kunne gi variasjoner, alt etter om de er godt oppvarmet, osv. En skjerm trenger for eksempel cirka en halvtime for å oppnå ‘arbeidstemperatur’.