Domfellelsene av bildetyver fortsetter. Denne gangen måtte jeg sende min juridiske hjelper til Trondheim.
Retten ble hevet med enstemmig domsslutning. (Illustrasjonsfoto: Robin Lund)
Trondheims-firmaet kunne ha betalt svært rimelige kr 797,- (ekskl. mva) for å bruke bildet mitt på lovlig vis. Men siden de ikke gjorde det slik, ettersendte jeg et krav om kr 2391,- (ekskl. mva). Det utgjør opprinnelig pris pluss oppreisning – slik normen og loven er for slike overtredelser.
Firmaet ignorerte kravet i det lengste, til tross for en rekke purringer og inkasso, slik at saken til sist endte i retten. Der er firmaet nå dømt til å betale hele kravet i tillegg til renter og saksomkostninger, totalt kr 11.623,37.
Igjen er det derfor bare å anbefale å bruke bilder på lovlig vis, og blir man tatt i ulovlig bruk er det altså av god grunn å gjøre opp for seg først som sist. Da slipper man ekstrakostnadene som rettsbehandlingen innebærer, og man slipper å bli domfelt for lovbrudd.
Som fotograf opplever man alt for ofte ulovlig bruk av bildene, men nå er det også dukket opp systematisk heleri gjennom falske bildebyråer.
Internett er en fantastisk plattform som i utgangspunktet gir kreatører en unik mulighet til å vise og selge arbeidet sitt. Dessverre åpner internettets struktur også for misbruk.
Falske bildebyråer «skraper» nå nettet for bilder, og selger deretter brukslisenser for disse bildene, uten tillatelse fra opphavsperson og uten at opphavsperson får betalt, altså ren svindel.
Et slik eksempel er www.butikdk.com
Men de bytter innhold og/eller navn hele tiden. Så snart søkemotorene luker ut ett slikt svindeldomene, dukker det opp flere nye. Ofte vil man kunne se av domenets adresse at det neppe er et legitimt nettsted (Noen tilsvarende, ikke gå inn på disse nettstedene: canal-midi.info, rumix-club.de, hotelzodiacobolsena.site osv.).
Pass på å ligge unna slike nettsteder. Som regel vil sunn fornuft fungere: Sjekk for eksempel om nettsiden har troverdig kontaktinfo og ellers virker legitim. Sjekk om opphavspersonen nevner utsalgsstedet på sitt eget nettsted.
Lovverket gjelder nemlig likt for internett som det gjør ellers i samfunnet. Man plikter å undersøke opphavet og opphavspersonens betingelser i forkant av å bruke et bilde.
Å kjøpe fra slike falske bildebyråer er derfor uaktsomt heleri, som er en straffbar handling. Så selv om du kan vise en kvittering fra slike byråer, vil du like fullt ha brutt åndsverksloven og skylde betaling og oppreisning til opphavspersonen.
For å lovlig kjøpe bilder eller filmklipp fra undertegnede, er disse tilgjengelig gjennom anerkjente, legitime bildebyråer som Images of Norway, Meedeea, Mediarkiv, Pond5, Dreamstime, m.fl. Ta evt. kontakt.
Lik som mange andre fotografer opplever jeg tidvis at bildene mine blir ulovlig publisert. Bemerkelsesverdig ofte stiller overtrederne seg uforstående til at de har gjort noe galt.
Fotografier og grafisk arbeid er i praksis som verdipapirer å regne. Salg av brukslisens for arbeidene utgjør slike yrkesutøveres inntektsgrunnlag. Når folk eller organisasjoner forsyner seg uten å betale for seg blir opphavspersonen frarøvet lønnen som skal betale for mat og bopel.
Men det er ikke bare alvorlig for den som blir utsatt for krenkelse av åndsverksloven. Konsekvensene kan også bli alvorlige for de som begår overtrampet.
Det er ulovlig å bruke bilder uten tillatelse, og gjør man ikke opp for seg kan det ende i domfellelse for lovbrudd.
Når jeg oppdager overtredelser vil jeg som oftest sende faktura med krav om oppreisning i henhold til åndsverksloven. Dermed får overtrederen en uventet økonomisk belastning på mange tusenlapper. Hvis lovbryteren ikke betaler, går saken videre til namsmannen (som tar pant i verdier, trekker av lønn e.l.) eller til rettsbehandling dersom overtrederen bestrider kravet. Da mangedobler kravet seg seg (for å dekke rettskostnader).
Overtrederen blir uansett type rettergang ikke bare sittende tilbake med en formidabel regning, men også en dom for å ha begått lovbrudd. Det tar seg ikke godt ut om bedrifter for eksempel skal levere anbud til det offentlige. Og for personer kan merknader på rullebladet bety at for eksempel USA-turen blir spolert.
Noen ganger, som for noen tilfeller av ulovlig publisering på Instagram eller YouTube, vet jeg ikke hvem overtrederne er. Da sender jeg en klage til nettstedet med krav om at verket må fjernes. Disse kravene har både Facebook, Instagram og YouTube etterfulgt i samtlige av de nå flere hundre klagene som jeg har sendt inn.
Men det ender ikke alltid kun med fjerning av innholdet. De sosiale mediene tar slike overtredelser svært seriøst all den tid det ikke bare gjelder brudd på deres regler, men også lovbrudd som de kan bli ansvarliggjort for. Så det hender at de rett og slett stenger brukerkontoen. Jeg har fått tilbakemelding om at noen fortvilte overtredere har fått stengt sin konto i flere måneder.
I disse tider er det mennesker («influencere» og «wannabes») som helt eller delvis har gjort levebrød av sine Instagram- eller YouTube-kontoer. Så konsekvensen av å «uskyldig bruke et bilde» kan bli å miste inntektsgrunnlaget i månedsvis.
Bildebruk uten avtale med opphavspersonen er altså lovbrudd som kan få svært alvorlige konsekvenser for overtrederen. Og det gjelder både for privatpersoner og organisasjoner.
Med andre ord: Betal for andres bilder du publiserer, eller lag noe selv.
Nordlys over Hålogalandsbrua kameradata: Sony 7RM3 kamerahus, Sony FE 16-35mm f/2.8 GM objektiv @ 16mm, ƒ2.8, 5 sek., ISO250.
Jeg har vært innom mange foto-sjangere i løpet av de ti årene jeg har fotografert som yrke. Men å begi meg inn på nordlysfotografering har sittet langt inne av flere grunner.
Én ting er at nordlysbilder nærmest har blitt dusinvare. Nordlyset er vakkert og har tiltrukket seg et mangfold av verdens beste fotografer som spyr ut et vell av så spektakulære nordlysbilder at det vil være vanskelig å komme i nærheten av de har laget.
En annen ting er at nordlysfoto bør ha ganske spesifikt og kostbart kamerautstyr. Spesielt når man fotograferer for videresalg, som jeg gjør. To andre aspekter er at jeg ikke liker dødtid og at jeg ikke liker å fryse. Begge disse faktorene gjør seg svært gjeldende i jakten på nordlys. Man kan vente i timevis (og dagevis) i 20 kalde minusgrader (og i stummende mørke) – ofte uten at innsatsen resulterer i bilder, siden frøken Aurora ofte ikke dukker opp som avtalt.
Men høsten 2018 oppgraderte jeg til de grader utstyrsparken og investerte også i et objektiv spesielt med henblikk på nordlys, så da var det bare å sette i gang.
I løpet av vinteren ble det flere bomturer. Enten dukket ikke det grønne lyset opp, eller så var det tilslørt av skyer.
Også dagen før dette bildet sto jeg og ventet forgjeves ved Hålogalandsbrua. Men jeg tenkte jeg skulle gjøre et nytt forsøk siden det var varslet gode forhold. Jeg kjørte de fem minuttene til brua, satte opp utstyret og som på bestilling presenterte naturen umiddelbart et ti-minutters lysshow på himmelen over brua.
Etter ti minutter med trykking på kameraet i ti minusgrader var fingrene så stivfrosne at det var trøblete å pakke ned utstyret.
Men det var verdt det.
Selv om jeg er litt avmålt forhold til resultatet – det er tross alt bare et nordlys-bilde – har bildet blant annet fått overveldende engasjement i Facebook-gruppen Narvik her og nå,.
Dette bildet av en rømt oppdrettslaks dekket av lakselus har vært et av mine bestselgende bilder hos Alamy.
Alamy er et bildebyrå som det har vært lett å like. Det har vært et av få «tradisjonelle» bildebyråer som gjenstår, de har betalt en rimelig andel av salgsinntekten til fotografene og overskuddet donerer de til veldedige formål.
Men de siste årene har utsalgsprisene nærmet seg «lavprisbildebyråene» og nylig kunngjorde de at prosentandelen som fotografen fikk av salgsummen ble kuttet fra 50 til 40 prosent. Begrunnelsen for kuttet var at det skulle finansiere videre vekst, altså ønsket Alamy å vokse videre for fotografenes regning.
Jeg bestemte meg for mange år siden at jeg ikke ville støtte byråer som betaler mindre enn 50 prosent, så jeg sende umiddelbart melding der jeg ba dem slette min konto og mine bilder. I dag fikk jeg melding om at kontoen er slettet.
Det er litt trist, dog. Det er få gjenværende bildebyråer som betaler femti prosent eller mer, og jeg ønsket virkelig å like og støtte Alamy.
Men det spiller dog liten rolle. Internett og teknologi har gjort det stadig lettere å distribuere bilder for egen maskin slik at bildebyråer er mindre og mindre relevante.
2019 er historie. Du er kanskje mer interessert i bildene for Godt nyttår 2022.
Nyttårshilsen-galleri med norsk tekst, og noen også med årstallet 2019. Bildene er egnet for trykk, nettsteder og sosiale medier.
Det er tillatt å skrive både «Godt nytt år» og «Godt nyttår». Hva man velger handler mest om personlig preferanse.
Grafikken kan lisensieres, via for eksempel bildebyrået Mediarkiv, med en rekke forskjellige lisensieringsalternativer.
Nyttårshilsen i form av Champagne-kork med innpreget årstall 2019 og pastell «Godt nytt år» tekst.
Nyttårshilsen i form av Champagne-kork med innpreget årstall 2019, nyttårshilsen til kunder og forbindelser og pastell «Godt nytt år» tekst.
Nyttårshilsen-design med norsk gulltekst «Godt nyttår» på svart bakgrunn.
Nyttårshilsen i form av Champagne-kork med innpreget årstall 2019, nyttårshilsen til kunder og forbindelser og pastell «Godt nytt år» tekst. Kvadratis format, spesielt egnet for sosiale medier.
«Godt nyttår»-hilsen i form av fyrverkeribilde i tekst.
Åndsverksloven er klar på et opphavspersoner har alle rettigheter til sitt arbeid og har krav på vederlag. (Foto: Robin Lund)
Det skal selvsagt straffe seg å bryte loven. (Foto: Robin Lund)
For snart to år siden oppdaget jeg at et firma hadde brukt et av mine grafiske arbeider på deres nettsted, uten tillatelse eller vederlag. Det er dessverre noe som skjer alt for ofte.
Følgelig sendte jeg en faktura for bruken, for oppreisning og for manglende lovpålagt kreditering. Totalt kr 5825,–. Ikke bare har firmaet i det lengste nektet å betale, men firmaets daglig leder har også drevet og spredt grums om meg på sosiale medier.
Denne saken har nå ført til at jeg har fått min første dom i jakten på slike «bildetyver», etter at den lange prosessen til sist endte opp i rettsvesenet. Firmaet er nylig dømt til å samlet betale kr 15.395,62. Hvilke ekstra kostnader til har hatt til sin egen representasjon kan man bare gjette på.
I tillegg har de nå en dom på seg for lovbrudd.
Dessverre er endeliktet lite lukrativt for for min del, da mesteparten av beløpet forsvinner i kostnader til advokathjelp og rettsgebyrer. I tillegg kommer tapt arbeidstid for min del, og tapt dårlig humør underveis.
Likevel må alle som ikke betaler fotografens fakturerte krav regne med å stå til rette for domstolen, siden det er prinsipielt viktig følge opp lovbruddene.
Det positive er at dommen tydeliggjør at det har sin pris både økonomisk og i omdømme å bruke bilder uten tillatelse og uten å gjøre opp for seg. Det er heller ikke videre heldig for firmaer å være domfelt for lovbrudd, og dermed stå i strafferegisteret.
Moralen er at man selvsagt må innhente og/eller betale for tillatelse for å bruke andres bilder. Har man ikke gjort som man skal, og man blir tatt for ugjerningen, så vil det lønne seg å gjøre opp for seg – til betingelsene som fotografen tilbyr – før saken går videre til rettsvesenet der kostnadene og konsekvensene virkelig baller på seg.
Dette er vel det nærmeste jeg noensinne vil komme å kle meg i nasjonaldrakt. Men jeg kan iallfall skryte på meg at kreasjonen er «hjemmelakkert in Norway».
I fjor fikk jeg i oppdrag å filme Svarta Bjørn-marsjen og Folkefest i Rombaksbotn for arrangøren Vinterfestuka i Narvik. De har nå redigert sammen en flott film og bruker også bildene på Facebook-siden deres.
I 2018 er datoen for turmarsjen lørdag 30. juni, og det er en turopplevelse som anbefales.
Da var drone nummer åtte i hus (DJI Mavic Air combo-pakke). Så liten at den nesten er søt. Synd det er slik en prosedyre med lading, registering og programvareoppdatering for å starte opp DJI-dronene, for jeg gleder meg til å få den i lufta.
