Jeg har vært innom mange foto-sjangere i løpet av de ti årene jeg har fotografert som yrke. Men å begi meg inn på nordlysfotografering har sittet langt inne av flere grunner.
Én ting er at nordlysbilder nærmest har blitt dusinvare. Nordlyset er vakkert og har tiltrukket seg et mangfold av verdens beste fotografer som spyr ut et vell av så spektakulære nordlysbilder at det vil være vanskelig å komme i nærheten av de har laget.
En annen ting er at nordlysfoto bør ha ganske spesifikt og kostbart kamerautstyr. Spesielt når man fotograferer for videresalg, som jeg gjør. To andre aspekter er at jeg ikke liker dødtid og at jeg ikke liker å fryse. Begge disse faktorene gjør seg svært gjeldende i jakten på nordlys. Man kan vente i timevis (og dagevis) i 20 kalde minusgrader (og i stummende mørke) – ofte uten at innsatsen resulterer i bilder, siden frøken Aurora ofte ikke dukker opp som avtalt.
Men høsten 2018 oppgraderte jeg til de grader utstyrsparken og investerte også i et objektiv spesielt med henblikk på nordlys, så da var det bare å sette i gang.
I løpet av vinteren ble det flere bomturer. Enten dukket ikke det grønne lyset opp, eller så var det tilslørt av skyer.
Også dagen før dette bildet sto jeg og ventet forgjeves ved Hålogalandsbrua. Men jeg tenkte jeg skulle gjøre et nytt forsøk siden det var varslet gode forhold. Jeg kjørte de fem minuttene til brua, satte opp utstyret og som på bestilling presenterte naturen umiddelbart et ti-minutters lysshow på himmelen over brua.
Etter ti minutter med trykking på kameraet i ti minusgrader var fingrene så stivfrosne at det var trøblete å pakke ned utstyret.
Men det var verdt det.
Selv om jeg er litt avmålt forhold til resultatet – det er tross alt bare et nordlys-bilde – har bildet blant annet fått overveldende engasjement i Facebook-gruppen Narvik her og nå,.
Bildet kan lisensieres hos Mediarkivet.
