For snart to år siden oppdaget jeg at et firma hadde brukt et av mine grafiske arbeider på deres nettsted, uten tillatelse eller vederlag. Det er dessverre noe som skjer alt for ofte.
Følgelig sendte jeg en faktura for bruken, for oppreisning og for manglende lovpålagt kreditering. Totalt kr 5825,–. Ikke bare har firmaet i det lengste nektet å betale, men firmaets daglig leder har også drevet og spredt grums om meg på sosiale medier.
Denne saken har nå ført til at jeg har fått min første dom i jakten på slike «bildetyver», etter at den lange prosessen til sist endte opp i rettsvesenet. Firmaet er nylig dømt til å samlet betale kr 15.395,62. Hvilke ekstra kostnader til har hatt til sin egen representasjon kan man bare gjette på.
I tillegg har de nå en dom på seg for lovbrudd.
Dessverre er endeliktet lite lukrativt for for min del, da mesteparten av beløpet forsvinner i kostnader til advokathjelp og rettsgebyrer. I tillegg kommer tapt arbeidstid for min del, og tapt dårlig humør underveis.
Likevel må alle som ikke betaler fotografens fakturerte krav regne med å stå til rette for domstolen, siden det er prinsipielt viktig følge opp lovbruddene. Domfellelser vil forhåpentligvis ha preventiv effekt.
Det positive er at dommen tydeliggjør at det har sin pris både økonomisk og i omdømme å bruke bilder uten tillatelse og uten å gjøre opp for seg. Det er heller ikke videre heldig for firmaer å være domfelt for lovbrudd, og dermed stå i strafferegisteret.
Moralen er at man selvsagt må innhente og/eller betale for tillatelse for å bruke andres bilder. Har man ikke gjort som man skal, og man blir tatt for ugjerningen, så vil det lønne seg å gjøre opp for seg – til betingelsene som fotografen tilbyr – før saken går videre til rettsvesenet der kostnadene og konsekvensene virkelig baller på seg.