Folk flest knipser tulling med mobilene sine. Men hvis man bruker semi-profesjonelt utstyr, blir man av en eller annen grunn ofte skyts for folk med problemer.
For noen år siden stakk jeg innom for å fotografere kirken i Sildpollnes. Der var det stram skilting om hvor man kunne parkere, og hvor lenge. Greit nok. Underveis i fotograferingen ble jeg dog stoppet av en traktor anført av det som tydeligvis er Sildpollnesets vokter. Mannen var i harnisk og la ut i evigheter om at ingen andre enn hans betalende gjester hadde lov til å i det hele tatt ferdes i området. Noe som selvsagt er tull. Deretter beskyldte han meg for å stå over tiden på parkeringen. Hvilket jo var sant, siden han hadde forstyrret meg i lang tid med tiradene sine.
I dag, et steinkast unna, stoppet jeg på Austnesfjorden rasteplass. Det var et magisk skumringslys i området, så jeg ville filme fjorden fra luften. På vei inn kjørte jeg forsiktig forbi en fotograf som sto med en telelinse på stativ, og som tydeligvis var ute i noe av samme ærend.
Uansett, raskt opp med dronen, for lyset venter ikke. Men plutselig blir opptaket avbrutt av at det dundrer på bildøra. Der står telefotografen (en godt voksen mann med skjegg som kjører Volvo XC90) og formaner om at vi er nær flyplassen, og at jeg bør sjekke kartet. Jeg kan fortelle at det har jeg gjort. Det var tydeligvis ikke godt nok for den uvitende fotografen, siden han repliserte «Du har det, ja». Og jeg bekrefter.
Det er jo ikke første gang jeg droner dette området, og selvsagt sjekker man før man flyr. Austnesfjorden rasteplass ligger i god avstand til restriksjonssonen for Svolvær lufthavn, og det er heller ikke andre restriksjoner der. Mini 3 Pro veier under 250 gram, og jeg holdt også god avstand til mennesker, siden det det ikke var andre i området.
Men noen fotografer synes tydeligvis det er greit å forstyrre andre som forsøker å få til gode bilder. Basert på kunnskapsmangel og dårlige manerer.
Heldigvis rakk jeg allikevel å få med meg noe av lyset.