Mitt siste Tamron-objektiv
Tamron-objektiver leveres med skjulte kostnader. (Foto: Robin Lund)

Ved inngangen til år 2014 trengte jeg et makro-objektiv og endte opp med et Tamron 90mm 2.8 SP Di macro VC USD. Objektivet hadde gode skussmål og kostet en god del mindre enn Canons IS-makro.

Noen år senere angrer jeg på valget, selv om objektivet har gjort en grei jobb sammen med mitt Canon 5D mark II. Med tiden har jeg fått nye kameraer, og det viser seg at Tamron-objektivet ikke fungerer med disse. Tamrons support-nettsted avslører at objektivet må ha en fastvareoppdatering for å fungere med nye kameraer. Norsk distributør henviser til sin servicepartner, som skriver:

« Når det gjelder FW oppdatering, så er det kun 2 års garanti på dette, årsaken er at da objektivet produsert, visste ikke Tamron om 80D og hvilke nye finesser som Canon (og Nikon) skulle komme med. Det er jo ingen feil på objektivet ut fra slik det ble produsert. »

Pris for fastvare-oppdatering: 800-1000 kroner pluss frakt. Jeg betalte 4500 kroner for objektivet, altså må det påregnes en merkostnad på cirka 20 prosent. Og kanskje enda mer etter hvert som Canon kommer med nye kameramodeller.

Da vet man det. Altså at det er det siste Tamron-objektivet jeg kjøper siden det er nær garantert å dukke opp skjulte kostnader etter noen år.

Oppdatering 12. februar 2018: Da har kameraet vært inne til Tamrons servicepartner for oppdatering av fastvare, en utgift til den nette sum av kr 1150,-. Resultat: Objektivet fungerer fortsatt ikke. Det fungerer stort sett så lenge jeg bruker søkeren, men så snart live view slås på, fryser hele kameraet. Live view er nesten poenget med 80D. Så må kameraet slås av, objektivet skrus ut og inn igjen, og så slå på kameraet igjen for at det skal fungere. Med andre ord: elendig produkt, elendig service, elendige løsninger.