Fargeforskjeller

Trykksaker fra Robin Lund

Fargene du ser på din dataskjerm vil med all sannsynlighet ha nyanseforskjeller i andre sammenhenger.

Som grafisk designer og fotograf etterstreber Robin Lund .no en profesjonell arbeidsflyt med hensyn til farger. Dette ved å bruke fargeprofiler og kalibrert utstyr, også kalt fargestyring.

Det er dog en rekke faktorer som avgjør farger, som er utenfor undertegnes kontroll, slik at det alltid må forventes nyanseforskjeller mellom forskjellige medier og til og med samme medie.

Eksempelvis:

Din skjerm viser garantert farger annerledes enn min skjerm. Visningen avgjøres av fargeprofiler, om nettleseren støtter fargeprofiler, om skjermen er kalibrert, hvor lyssterk skjermen er, hvilken fargetemperatur skjermen er stilt inn med, hvor sterkt lyset i omgivelsene er og hvilken fargetemperatur lyset i omgivelsene er.

I tillegg kommer alle de andre faktorene.

Her er en liten liste over noen faktorer som medfører fargeforskjeller:

Skjermer
Skjermer bruker røde, grønne og blå punkter (RGB) for å simulere millioner av farger. På trykk er det bare mulig å oppnå tusener av farger. I tillegg er skjermer bakgrunnsbelyst, og vil derfor gjerne har høyere intensitet enn hva som er mulig å oppnå med trykking.

Papir
Det finnes tusenvis forskjellige papirtyper. Farger kan få drastisk forskjellig karakteristikk alt etter papirtype, og enda flere variabler med forskjellige trykkmetoder. Legg spesielt merke til at hvitt ikke er hvitt. Forskjellig papir har forskjellig grad av hvithet, noe som gir utslag på trykket.

Blekkskriver
Blekkskrivere bruker «vått» blekk som bli absorbert inn i papiret. Altså vil grovt papir som vanlig kopipapir gi blasse farger (og våte ark om det er mye farge). Blekkskrivere passer best til fotoutskrifter på dyrt fotopapir. Det er forskjellig fra skriver til skriver hvordan fargene blandes. Billigere skrivere har som oftest dårligere fargegjengivelse og mulighet for fargestyring enn dyrere skrivere.

Laserskriver
Laserskriveren bruker «tørr» farge som varmeforsegles til papiret. Gode laserprintere vil gjerne være bedre egnet som prøveutskrifter før trykk enn blekkskrivere. Billigere skrivere har som oftest dårligere fargegjengivelse og mulighet for fargestyring enn dyrere skrivere.

Offset
Klassisk trykking, og det rimeligste alternativet ved store opplag. Kalles også firefargertrykk siden de fleste farger oppnås med fargene cyan, magenta, gult og svart (CMYK), i tillegg til spesialfarger. Trykkeriet har som oftest fargeprofiler både for offset-maskinene og for hver papirtype, slik at man kan oppnå større fargekontinuitet enn med annet utstyr.

Styrke på lyset i omgivelsene
Hvor intenst lyset i omgivelsene er, vil ha innvirkning på hvordan du opplever farger. Denne faktoren gir innvirkning uansett om det er skjerm eller trykksak du ser på. Mens dunkel belysning i omgivelsene vil få trykksaker til å virke mørkere, vil skjermvisning fremstå som mer intens dess dunklere belysningen er.

Fargetemperatur i lyset fra omgivelsene
Hvordan du opplever farger vil være forskjellig om det er dagslys (hvitt lys) fra vinduer som lyser opp i rommet du sitter i, eller om det er lyspærer (gult lys) som gir lys i rommet. Lysrør (som gjerne har et hint mot grønt lys) gir enda en variant. Denne faktoren gir innvirkning uansett om det er skjerm eller trykksak du ser på.

Folie
Folier, som gjerne blir brukt av skiltmakerier, har et begrenset antall farger å velge i. Som regel velges så nært som mulig, enten basert på visuell sammenligning eller med konverteringstabeller. Firefargetrykk er en mulighet også for folie og mye annet skiltmateriell, med fargene vil være ganske blasse.

Start/stopp og maskineri
Fargene i en trykksak vil ofte variere fra de som trykkes først til de som kommer siste. Jeg pleide å jobbe med et magasin med cirka 15 000 i opplag, og opplevde store fargeforskjeller. Trykkeriet kunne fortelle at store, utenlandske magasiner brukte de første ti til tjue tusen eksemplarene til fargejustering for siden å søple disse. Så da så. Annet maskineri vil også kunne gi variasjoner, alt etter om de er godt oppvarmet, osv. En skjerm trenger cirka en halvtime for å oppnå ‘arbeidstemperatur’.

Print Friendly